"He’s not perfect.

You aren’t either, and the two of you will never be perfect. But if he can make you laugh at least once, causes you to think twice, and if he admits to being human and making mistakes, hold on to him and give him the most you can. He isn’t going to quote poetry, he’s not thinking about you every moment, but he will give you a part of him that he knows you could break. Don’t hurt him, don’t change him, and don’t expect more than he can give. Don’t analyze. Smile when he makes you happy, yell when he makes you mad, and miss him when he’s not there. Love hard when there is love to be had. Because perfect guys don’t exist, but there’s always one guy that is perfect for you."

Bob Marley

Om å hoppe og ikke se seg tilbake...

Noen ganger tror jeg bare man må hoppe og håpe man lander på føttene! Jeg har hoppet i dag, snøballen er foreløpig en bitteliten snøklump, men i løpet av de neste tre månedene kommer den til å bli til en stor, stor ball! Spennende ting er i vente, og dette kan bli det som definerer resten av mitt liv!!! Og hvis det ikke er dette som definerer resten av mitt liv, så gjør ikke det så veldig mye! Tror det kommer til å bli vidunderfantastisk likevel!

For de som syntes dette var noe kryptisk; mer info kommer etterhvert! Bare vit at det jeg skal gjøre om litt under et år innebærer å leve ut drømmen, og bevise for meg selv at jeg kan hvis jeg vil! Inni meg fins det så mye glede akkurat nå at jeg holder på å sprekke!

Herregud, jeg har hoppet, og er for langt fra kanten for å ombestemme meg! Galskap, galskap, galskap! Jeg elsker det!!!

I`m in LOVE!

For 4. gang har da altså min søster klart å produsere et sånn perfekt lite menneske! Ikke nå nettopp, men for 3 uker siden, jeg har bare ikke rukket å si noe om det før nå! Jeg fikk hilse på dette fantastiske lille vesnet som var bare 4 dager gammelt, og jeg elsker han! Like mye som jeg elsker tripp, trapp og tresko (hans vidunderlige søsken), og syns alt han gjør er heeelt fantastisk.

Vårt første møte var som alle første møter; litt kleint. Jeg syntes han var kjempefin, men turte liksom ikke å ta kontakt. Han var opptatt med andre damer (sin mor), mens jeg var omsvermet av to menn og en fantastisk dame (hans fortsatt vidunderlige søsken). Men etterhvert fant vi hverandre, og jeg tok mot til meg. Resten av helgen lå han i armene mine og bare kikket på meg. Han er utrolig våken, og ser og ser og ser rett inn i øynene dine, og du føler deg som det eneste menneske i denne verden! Jeg elsker ham for det!

Denne helgen er hele bøtteballetten på besøk hos mormor, mens jeg sitter i bartebyen og er syk... Det er ikke noe gøy, men supermormor driver å legger ut bilder på feijsbukk hele tiden, sånn at tanten kan føle at hun er litt med likevel! Vi skal være sammen på juleaften, og jeg gleder meg VILT!!! Bare kos og kaos og latter og masse mennesker som lever under samme tak! Det kommer til å bli glede, sinne, irritasjon, og uendelig masse kjærleik!

(Forresten har tripp-trapp-tresko egne kjælenavn som BARE tanten får bruke; snuppa, snusken og snuppen. Nyeste tilskuddet har blitt hetende LØVEHJERTE, fordi jeg håpet i det lengste at han skulle få hete Jonatan... Han heter ikke det, men løvehjerte har blitt hengende ved!)


Kjærleik, altså... Det er fint, det! Det skal ikke spares på, det skal deles, og vokse!

Shut up and dance!

Noen ganger blir det ikke bedre enn det!

Det fins kun et menneske som har nøkkelen til lykke i ditt liv, og det er jammen meg deg selv. Derfor, gjør ting som gjør deg lykkelig, og du skal se at alt blir bedre! Jeg skal fortsette å leve i min lille, lavendelfargede boble en stund til, bare fordi jeg tror jeg fortjener det.

Og herregud, som jeg fortjener det! 


Årets siste...

Årets siste festivalbånd er på plass! Litt trist, ville gjerne vært på i allefall 16 fetivaler til! Festival for meg er magi uansett sjanger; folk er så glade på festival! Jeg blir litt rosa inni meg og klarer å smile med hele fjeset, selv uten alko på innsiden. Og for ikke å snakke om alle de fin-fine folkene man treffer!

Jeg kjenner at jeg gleder meg til "lokal-festival" selv om det blir litt rart å sove hjemme. Å ikke henge rundt på camp og snakke med gud og hvermann og alt mellom himmel og jord. Men for all del; Pstereo skal nytes sammen med de fineste folkene i denne byen!!!

Tradisjonen tro skal jeg rett på Marinen etter jobb på fredag, og jeg storgleder meg. Jeg skal bare vimse rundt og høre på musikk mens jeg drikker øl og smiler, heeeelt alene!!! Spise veggismat fra Persilleriet, og passe på å SMILE litt mer, smile til alle jeg ser og kjenne på at jeg er glad med hvert eneste fiber i kroppen min! Det er dette, og alle de andre fine festivalene i sommer, som skal holde meg i livet til gjennom vinteren. Alle fine minner og all gleden!

Til alle som skal på Pstereo i helga; SMIL tilbake!!! Det fins så jævla mye kjærlighet i verden, det er bare å ta imooooot! For å si som min farmor: "Førrsyn de te du skjemmes!!!"=)


Jeg blir så utrolig rørt...

Midt oppi alt dette triste og forferdelige og grusomme har folk bevist at det fortsatt fins varme og medfølelse. Det ligger tusenvis av blomster rundt Olavsstatuen på Torget, og enda noen tusen utenfor Arbeiderpartiets kontore. Hundretusenvis har gått i fakkeltog/rosetog i hele landet, og det vises et engasjement som rett og slett rører meg til tårer...

Dette er så ufattelig tragisk for hele Norges ungdomsmiljø. Alle kjenner noen som kjenner noen. Alle er berørt på en eller annen måte. Og jeg tenker mye på dem. På alle tomme pulter om en knapp måned. Selvfølgelig er det forferdelig med alle familiene som har mistet en diamant, men jeg får bare så utrolig vondt av å tenke på den oppvoksende generasjon som så alt for fort mistet hele uskylden sin.

Kanskje er flere av ungdommene Norges kommende ledere. Jeg håper de fortsetter å være engasjerte, og aldri glemmer hva prisen for demokrati kan være. At de i fremtiden husker hva dette landet kan få til hvis vi bare alle holder hender, og løfter blomster i stedet for våpen og knyttede never.

"Give peace a chance"


Imagine there's no Heaven
It's easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today

Imagine there's no countries

It isn't hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace

You may say that I'm a dreamer

But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will be as one

Imagine no possessions

I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people
Sharing all the world

You may say that I'm a dreamer

But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will live as one

En svart lørdag...

Ufattelig. Grusomt. Hjerteskjærende. Det fins ingen ord som kan beskrive handlingen til denne mannen. Som har tatt så mange liv, de fleste av dem ungdommer... Det beste ordet jeg kan komme på er fortvilende.

Jeg tenker på alle de som har fått vite noe, alle de som ikke vet, alle de som har mistet noen. Dette er bare helt uvirkelig. Hvordan kan noen klare å pønske ut sånne grusomheter? Og gjennomføre det??? Det går så over min forstand at jeg blir bare sittende å riste på hodet...

Samtidig blir jeg sint og provosert av medias oppførsel; hvordan VÅGER dere å drive stikke linser og mikrofoner opp i ansiktet på mennesker som nettopp har vært midt oppe i helvete??? Hvordan VÅGER dere??? Vi skjønner omfanget selv uten den menneskelige vinklingen... Vi skjønner at dette er forferdelig uten videoer av hysteriske ungdommer og kropper pakket inn i plast!!! Og når det i tillegg er mange som enda savner sine, og ikke vet noe, kan dere ikke da være så snill å MODERERE dere??? Min oppfordring i dag er derfor å ta vare på hverandre. Slå jernring rundt de berørte, og JAG enhver journalist som prøver slå veksel på dette! Ikke la de presse mennesker i sjokk som ikke vet hverken opp-ned på seg selv eller verden lengre, til å uttale seg. Ikke la dem komme nært...

Klemmer er gratis, og i dag skal vi bare dele kjærlighet og omsorg... I dag og alle dagene som kommer...

...

Hva skal man si? Hva skal man gjøre? Jeg har heldigvis kontroll på "alle mine", og ønsker derfor å fokusere all energi og tankekraft på de skadde og etterlatte.


Av en eller annen grunn falt dette diktet ned i hodet på meg, kanskje fordi jeg føler det er like aktuelt i juli 2001...



AUST-VÅGØY.
Mars 1941


De brente våre gårer.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
men harde, vonde slag:
De brente våre gårer.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårer.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusner igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

-Inger Hagerup

Insomnia...

Jeg har så mye greier i hodet mitt for tiden at jeg klarer ikke å sove... Fine greier og inntrykk som kan vare resten av året... Og når jeg sover er det urolig drømmesøvn som er lett som fjær, og så virkelig at jeg lurer på om det bare var en drøm...

Dette gjør at jeg tenker...mye. På hvordan jeg skal klare å ikke miste den fine følelsen jeg sitter igjen med fra Træna. Hvordan jeg ikke skal la mandag kl.9-fredag kl.16 ødelegge harmoniStine som ler med hele ansiktet og vet at det fins lykke der ute, det er bare å hente den.

Planen er som følger:

INGEN skal få ta fra meg den innsikten jeg tok med meg fra Træna, heller ikke spiriten.

Det går fint an å dyrke grønnsaker i egen vinduskarm, og således få jord under fingrene.

Vurdere seriøst om det å kjøpe en gammel fiskervelferd på kaiet på Skrova i Lofoten og drive hotell, kan være lykken i livet.

Fortsette å huske på alle de fantastiske folkene rundt meg som gjør hverdagen magisk, men samtidig ikke sette meg på bordet innerst i hjørnet for å slippe forholde meg til nye mennesker fulle av magi.

Og med dette fremst i panna prøver jeg meg på senga, i med håp om at Ole Lukkeøye kommer før 5 i morgen tidlig...

Magi...



Dette fantastiske huldrelandet må bare være magisk... I allefall innehar det helende krefter for en sliten og blå sjel... Jeg dro uten alt for store forventninger og kom hjem med hodet og hjertet fylt av en glede jeg hadde glemt. Men nå har jeg lært, og jeg skal ikke glemme igjen. For det fins så mye annet å fylle livet med, så mange mennesker jeg ikke har møtt enda, og tusenvis av sånne huldreland å oppdage. Vi kommer tilbake til neste år, klar for mye mer av magien din, fine havfolk og glede=) Takk for en fantastisk langhelg, "there is only love"!!!







Festivalstemning...

Der et festivalfeber i heimen. Takeoff onsdag kveld, og telefonen går varm. Vi planlegger og samsnakkes. Nå er det stort sett klart, det gjennstår bare å få alt ned i ryggsekken.

En liten liste over det jeg syns er essensielle ting å ta med på festival:

  • Støvler og regntøy (jeg gjorde et kupp i dag, og fikk begge deler for under 200 kr. Jeg har skikkelig turutstyr fra før, men det spanderer jeg ikke på festival...)
  • Skikkelig telt!!! Hvis du har tenkt deg på flere enn en festival i livet, kjøp deg ordentlig telt!!! Det fins ikke noe kjipere enn et telt som gir opp første dagen, eller at alt inni 99-kronersteltet er vått etter første regnskuren.
  • Antibac og DOPAPIR!!! Uansett dofasiliteter, ta med dopapir!!!
  • Godt liggeunderlag/luftmadrass. Jeg kjører begge deler i år, siden luftmadrass er KALDT å ligge på. Og hvis det skulle gå hull på luftmadrassen overlever jeg det også=)
  • Gaffer-tape. "If you can´t fix it with Gaffer-tape, you have´nt used enough" 
  • Ullklær, vi er tross alt i Norge!
  • God sovepose, fordi: se over!

Alt annet man velger på pakke ned er smak og behag, jeg har mye turutstyr fra før som funker fint på festival også. En god ryggsekk er ikke å forakte hvis du skal bære den litt. Jeg tar også med litt luksus, som en lampe til å ha i teltet, og to små presenninger for å være sikker på at teltet holder seg tørt fra undersiden=) Det som er nytt for meg i år er å jobbe som frivillig, det har jeg faktisk aldri gjort før! Men to arbeidsøkter i løpet av 4-dagers festival er ikke å kimse av, mot å få betalt i festivalpass og mat de to dagene man jobber. Hvis det går greit tror jeg festivalfremtiden kommer til å inneholde frivilligjobbing fremover!

Hurra for snaaaart ferie, og hurrrrraaaaa for festivalkos! X2, faktisk=)

Grønn...

Grønn er kanskje den fineste fargen jeg vet om! Ikke sånn militærgrønn, men sånn nyutsprungne-blader-grønn. Jeg kunne faktisk levd med en garderobe i bare grønt og svart! Lett!



Fantastisk freTEX kjole!

...med puffermer!

Nykjøpingsnye eplegrønne boots! Oh, the joy!  







 Og det aller beste av alt: knallgrønn funker veldig bra sammen med knallrødt hår!!!!

Grønt, altså! What´s not to like???

Whatever Hurts You Through The Night...

Støttehjul er fine greier! Og kanskje blir det aldri noe mer enn støttehjul, men det går fint! Å endelig kunne være avslappet, og bare si det som skjer det skjer... Jeg trenger dette nå!


Hurra!!!

Fantastisk 17.mai feiring i Oslo, sammen med fin-fine folk!!! Jeg hadde kamera i vesken hele tiden, men tok ikke et eneste bilde!!! Men en liten skriftlig oppsummering skal man alltids få til:


Vi har drukket litt for mye, og akkurat passe med sprudlevann. Vi har gått over Grønland i bunad. Vi har stått i verdens lengste kø på kunstnernes hus! Vi har spist fantastisk pakistansk mat. Vi har sittet på fly og buss og luktet hvitløk og krydder fra en annen verden=) Jeg har gått rundt i Bogstadveien og blitt klissbløt. Og jeg har brukt litt for mye penger...

Alt i alt, en herlig miniferie, og nå er det bare to dager igjen til det er helg! Hurra!!!=)

Det ligner sommer...

selv om det er bare begynnelsen av mai...

Nye blader lager fine skygger!

"Hei du, kom nærmere!"

"Enda nærmere...!!!"

Og plutselig litt for nært og ute av fokus=)

Prikker, ruter og indiskinspirert på en og samme tid

Blomstrende tre!

Mange små soler!


Men i morra kommer regnet, og mindre grader enn det har vært...

Du lille solskinn som titter inn igjennom ruten i stuen min
Lær meg å være en stråle klar
Som bringer solskinn til mor og far

Jeg fant!!!

Etter månedsvis med leting etter laderen til kameraet mitt fant jeg den endelig!!!

Det kommer bilder, og ikke bare kjip tekst!!!

Stay tuned...

Sorg...

Jeg har mistet utrolig mange i mitt liv... Pappa, besteforeldre, tanter, onkler... Og jeg har trodd at jeg etterhvert hadde blitt god på å takle sorg...

I dag opplevde jeg noe som egentlig slo meg helt ned i støvlene... Jeg har alltid følt at sorg er veldig personlig, og jeg gjemmer sorgen min veldig. Når pappa døde gråt jeg nesten ikke i "offentlighet", men jeg ventet il alle sov og jeg kunne låse meg inne på badet og føle på alt alene. Og ingen sa noe om det, de lot meg få sørge på min måte. Jeg har brukt så utrolig mye tid på å støtte mamma og storesøsteren min, og de har støttet meg også når jeg har bedt om det. Men jeg glemte alle de andre. Jeg glemte naboer og venner som var like glad i pappa som jeg var, og alle de andre han betydde noe for. Og i dag hadde nabojenta hans på 15 tent lys for han... Fordi hun savnet han! Jeg hadde bare tatt det for gitt at livet gikk videre for alle, men så gjorde det ikke det! Jeg ble utrolig lei meg fordi jeg bare savner han så veldig, men samtidig litt glad fordi han lever videre i flere enn oss nærmeste.

Hvis jeg kunne få kun et ønske oppfylt ville jeg ikke ønsket meg fred i verden eller ende på hungersnøden... Jeg ville ønsket meg pappaen min... For evig og alltid og evig... 

Du lever fortsatt inne i hodet mitt, du er stemmen som veieder meg hver eneste dag! Jeg savner deg så utrolig mye, og syns det er så urettferdig at det fins forferdelige folk i verden som får leve til de er mange-og-nitti, mens du ikke fikk! Jeg kommer aldri til å bli stor nok til å ikke trenge deg...


"Pappa, kom hem för vi längtar efter dig
Kom innan sommar´n är slut, lilla pappa
Åskan har gått, och om kvällen blir det mörkt
Stjärnorna syns nu på himlen igen"

Jeg tror...

"When life is gutwrenching pain, we survive! That´s how we know we´re alive!"

Jeg har alltid sagt at hvis du aldri er nede fins det aldri noe opp. Hvis du ikke er lei deg, setter du ikke pris på gyldne øyeblikk av lykke. Og man kan velge å leve livet som en rett linje, uten lykketopper og sorgdaler. Jeg velger topper og daler, og alt det koster.

Jeg skjønner bare ikke helt hva vi skal med all livsvisdom. Den dagen vi forlater jorden får vi ikke med oss noe? Men jeg velger likevel å lære, gang på gang, fordi jeg ikke vil stagnere som menneske. Uten utvikling stopper alt opp, da er det ingen mening i noe.


I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.

(fredagsfilosofi av Henley)


Du får ikke tid, tid må du ta...

Jeg fortsetter min fantastiske tilværelse i limbo. Jeg forandrer mening annenhver dag. Hva vil jeg? Hvor skal jeg? Hvem er jeg? Når skal jeg realisere alle drømmene mine? 

I dag velger jeg å sette livet på pause, spise dessert før middag. Ikke være ute blant folk, ikke ta stilling til noe. Forholde meg kun til her og nå, og spille høy musikk.

  Jeg håper i løpet av sommeren at brikkene har falt på plass. At jeg neste vår kan sette planene mine ut i livet, og at jeg kan bli litt gladere for det jeg har. At jeg slutter å være rastløs og urolig. Finner meg selv og min rytme. For akkurat nå er jeg bekymret for at hvis jeg ikke presser meg selv litt, befinner jeg meg plutselig på et småbruk utafor allfarvei i fullstendig isolasjon. Og der kommer jeg aldri til å finne noe annet enn et liv med meg selv og masse dyr.

  Selv om hjertet mitt er knust i en milliard deler, og jeg ikke kan se fremtiden sammen med et annet menneske enn han, kommer det en dag der jeg innser at det aldri kommer til å bli oss igjen. Der hjertet blir enig med hodet om at jeg ikke kan være i et forhold sammen med noen som ikke er 100% forelska i meg, selv om jeg elsker 190%. For ingen er ment til å leve i ensomhet, hvor glad man enn er i eget selskap...

  Men i dag... I dag gidder jeg ikke tenke så mye... Jeg skal glede meg til påske, regnbuemuffins og lukt av skog og hav. Til badekar, familielykke, ungeskrål og måkeskrik. Alt dette mens jeg spiser sjokoladepudding med vaniljesaus, og sitter i vinduskarmen og kjenner på at jeg ikke har tusen tanker som flakser rundt til jeg ikke får puste...

I dag tar jeg fri fra tenke-og-lure-og-fundere-til-det-går-rundt-meg, og avviser alle krav og spørsmål med en porsjon sjokoladepudding!


Today I´ll just act as a child, and there is nothing you can do about it!!!

Hun vet virkelig...

Det har blitt en grop, sier jeg, og lener meg liksom ned mot gulvet, svaier hånda mi langs det, viser dem hvor jeg er nå. Nedi en grop, på en måte. Det er litt sånn, at jeg bare vil legge meg under dyna og aldri mer stå opp, aldri mer gå på jobb, aldri mer rydde vekk oppvasken eller klærne mine eller matvarene eller noe som helst. De sier at jeg må ringe noen, hvem som helst, og jeg ligger der som regel med mobilen i hånda og tenker at jeg bør ringe noen, men jeg tenker at de er opptatt, at de ikke har tid til å prate med meg, nedi gropa, at jeg sier kjedelige ting fra gropa, at jeg liksom ikke kan forstyrre dem. Jeg snakker med A når vi spiser julemiddag, han forteller meg om familien sin, om roping og skriking, om jula sånn den er hos alle, med stress og mas, og at vi kanskje bare skal komme senere neste julaften, komme rett før maten er på bordet, holde oss unna familiestresset så lenge vi kan, det går an, sier han, og vi spiser indisk mat og jeg drikker cola, trengte en cola etter en lang dag på jobb, og han spør meg hvordan det går, og jeg er i gropa, sier at jeg må ta meg selv i nakken, se meg selv i speilet, finne ut om jeg skal være forfatter eller bokhandler, vil være begge, men jeg lever ikke to liv, og jeg er så sliten, og selv om jeg er redd, så tenker jeg at jeg ville blitt fryktelig lei meg om jeg ikke skulle skrive mer, om jeg bare skulle være en vanlig bokhandler som satte prislapp på andres bøker og anbefalte andres bøker og rydda i andres bøker og ikke skrev mine egne, og A nikker, ber meg om å leie ut leiligheten, ta Biggen under armen og flytte langt vekk, Skype med vennene mine og leve på lite penger i starten, skrive hele dagen og drikke te, få besøk fra her hjemme, spise pasta med pesto, jobbe på en liten tullekafé for å tjene inn litt lommepenger, husrom betales av leiligheten jeg leier ut her hjemme, og jeg smiler, kikker opp fra gropa, men vet ikke om det er løsningen det heller. Kanskje er det bare en liten grop, kanskje kravler jeg opp igjen i morgen, klar for alt, klar for 2011, i bokhandelen og her ved skrivebordet, i Oslo og i København, alene og sammen med noen, kanskje klarer jeg ikke å skrive om 2010 som jeg har tenkt på i en måned nå, kanskje blogger jeg altfor sjeldent, kanskje er det ingen som bryr seg uansett, kanskje må jeg bli voksen og slutte å blogge, kanskje må jeg ikke tenke så mye på skrivinga og jobben, ansvaret og drømmene, kanskje må jeg bare sette på en fin sang, bytte sengetøy, finne frem den hvite, korte ballkjolen og vokseskoene som klakker når de går og legge Martini Astien i kjøleskapet, for jenta i gropa, hun liker sånt søtt skvip, det er i hvert fall sant. Det går bra, det her. Jeg kan ringe noen om det ikke går lenger. Hei, kan jeg si. Nå går det ikke lenger. Og så går det allikevel, etter hvert.

Sjekk ut fine bloggen Strekhjerte  og tenk på at vi er mange med rare tanker og hjerter som fortsatt blør...

Å glede seg...

er det viktigste i verden. Jeg gleder meg så ufattelig mye til å reise litt til høsten. Jeg gleder meg til sommeren. Jeg gleder meg til et nytt liv som ser dagens lys i august en gang.



Jeg gleder meg til å få fiksa litt mer i leiligheten, sånn at det blir et hjem og ikke bar en plass å eksistere. Jeg gleder meg til lange kvelder i godt selskap. Til vin og fnising og dype samtaler. Og til bare bein og sommerkjoler. Til lange dager i solen, og til å bli sommer-regn-våt på vei hjem. Til morgendagen og artige påfunn.

Men aller mest gleder jeg meg til å kunne si at det er fra innerst i hjertet og til ytterst i evigheten... For en dag når jeg minst venter det, skjer det... En slags intens lykke og en følelse av å falle oppover... At dagene blir så gjennomsyret av alt som er fint at jeg nesten blir redd... Asfalten er bar, og det er varmere enn på lenge. Jeg smiler mot sola og alle fine mennesker rundt meg. 



Livet; jeg er her, jeg har bare vært litt for opptatt med å overleve i det siste. Jeg har ikke glemt deg. Klar, ferdig, gå-den som ikke har gjemt seg nå skal stå!

Verdens RASKESTE middag...

er superkjapp grønnsaksuppe!!!

Kok opp vann, sleng i grønnsaksbuljongterninger etter ønske, riv et par poteter og et par gulrøtter, småkok i 10 min, og VIPS; middag!

Kan varieres i det uendelige med både pølsebiter og et utall med grønnsaker. Min besto i dag av potet, gulrot og kikerter, godt og sunt! Med en dæsj chili varmer det godt i forfrosne kropper. Timian er godt til grønnsaker, og provencekrydder passer til alt! Server med brød etter ønske, jeg liker brødskive med MYE smør på=)

Og det blir ingen bilder før jeg klarer å lokalisere laderen til kameraet mitt (skjønner ikke hvordan jeg klarer å miste ting på 27 kvm???)...

Laurdagskveld...

For første gang på lenge er jeg ikke ute på byen i helga... For første gang på lenge har jeg bare drukket et glass vin på en lørdag... Og for første gang på en stund har jeg spilt fin musikk og crazy-danset helt alene!






Jeg liker mitt eget selskap! Jeg liker at jeg er i ferd med å bli den jeg var før! Jeg liker deg, deg, deg, deg og deg! Og jeg liker Elvis når han danser=)

Skatter og sånn...

Jeg fikk igjen en pen sum penger fra skatteetaten, så nå drømmer jeg om hva jeg skal gjøre med dem...

Kjøpe en sånn og fylle med puter sydd av deilig 70-tallsstoff!


Og en sånn fylt til randen med allskens skatter!
Og en fancy løsning for oppbevaring av TV, cd´er og DVD´er, men den tror jeg at jeg vil bygge selv...

Og så til kronen på verket; jeg tenker jeg tar meg noen dager fri fra jobb og reiser til Barcelona eller Paris... Alene!!! Første steg på veien til å bli uavhengig og mer glad i livet mitt... Og jeg kjenner jeg gleder meg allerede! Jeg skal reise avgårde og gjøre bare ting jeg vil

Noen ganger...

skjer det sånne ting som gjør at alt annet blir så ufattelig ubetydelig...

Jeg tenker på dere akkurat nå... Jeg tenker på dere alle, og jeg kan ikke tilby noen trøst annet enn at de gjorde noe som gledet dem i øyeblikkene før...

Og gudfar; Takk for alt det fine! For at du aldri ble lei av oss som hang rundt deg konstant. For alle byggeprosjektene vi fikk ha i garasjen. Og for alle de kule tingene du bygde til M. som vi reiste både til andre galakser og til andre land med.

Takk...

Søndagslykke koster...

Kikking på "Etter min morfar" og hyggelig prat med Ida: 0.- (holdt på å koste 175.-, da jeg forelsket meg i noen kopper, men hvis jeg kjøper det en annen dag blir det fortsatt gratis=))

Solo på Antikvariatet: 33.-

Ludo-spill og fransk musikk på samme plass: 0.-

Butikkvinduseing og sikksakkhopping over sølepytter: 0.-

Cappuchino på Løkka: 36.-

Verdens fineste selskap: Verdt alle pengene i verden, men heldigvis for meg helt gratis!!!

E: Takk for en fin søndag, selv om den kanskje ikke ble helt som du skulle ønske! Du fortjener kun sukker, honning, fløte og alt som er bra i verden!!! Jeg er så utrolig heldig som har deg, fineste av de fine!


Inspirasjon til å kjøpe Flax-lodd...






Og så, dagens "Herreguuuud???"
Ja, det er en do, og ja, hele badet er bygd rundt kuleformer...

Byggedrømmer...

Jeg vil ikke jobbe for penger lengre... Eller for tall på en skjerm... Jeg vil kjøpe et nedlagt småbruk hvor jeg jobber rævva av meg for å forsørge meg selv... Jobbe med jord og dyr... Leve av det jeg selv klarer å fremskaffe... Følge årstidenes rytme og leve fullstendig i takt med naturen...





Og jeg vil ha et sånn badekar... PÅ SOVEROMMET!!!

Og jammen meg skulle jeg ikke bygd meg sånn seng:


Og jeg skulle dekket på i stua på et sånn bord:

*sukk*, jeg må visst melde meg på "Jakten på kjærligheten" i neste runde, sånn at jeg kaprer meg en bonde som har et sånn lite småbruk  med plass til meg og alle drømmene mine...

Ikke så veldig flink pike...

Jeg har funnet ut at jeg ikke takler å ikke være best i klassen...

Jeg blir forferdelig usikker, og ting jeg før tok på strak arm er plutselig KJEEEEEMPEVANSKELIG og UOVERKOMMELIG!

Jeg skjems... Fordi jeg ikke trodde jeg var så "flink pike"! Fordi jeg trodde hele mitt vesen handlet om å gjøre ting for meg selv...

Kanskje burde jeg se det positive i alt og tenke at "fint for deg at du har lært noe om deg selv!", men akkurat nå kjenner jeg at jeg er skuffa... Og at jeg egentlig har lyst til å stikke av fra ALT=/ 

Heldigvis er det fredag, og heldigvis er det ingen som krever noe av meg i helga... Annet enn 2 flasker vin som krever mitt selskap i løpet av helga, men det kan man leve med!

Samtidig vil jeg bare slenge på en oppmuntring til meg selv på slutten; alt mitt blir fryktelig trivielt i forhold til alt det fæle som skjer i verden...

"Båra ho e farlig, og båra ho e go"

Jeg bare må si noe om "Berserk"!

Med en far som var fisker har jeg levd hele livet mitt med den tanken i bakhodet at han kunne dø på havet. Han kunne forsvinne i havet, for så å aldri komme til rette. Trist, men sant. Dette har normenn levd med i utallige generasjoner, og for meg er det en del av min kultur.

Jeg tror disse tre som er savnet på sjøen også var klar over at dette ikke var noen kosetur i skjærgården. De visste at det var en reell mulighet for at de aldri kom til å mønstre av. Jeg håper at den dagen jeg "mønstrer av" denne verden gjør jeg det full av liv, ikke syk og forvirret på et sykehus. At jeg får dø mens jeg gjør noe som betyr noe for meg, og at jeg får kjenne på at jeg er glad for det livet jeg levde. Og at jeg ikke angrer på det livet jeg ikke levde.

Jeg skjønner kritikken om manglende tilatelser og dumdristig oppførsel, jeg gjør virkelig det. Men er det et eventyr hvis man skal søke tillatelse et år i forveien? Er det et eventyr hvis alle risker er kalkulert og fjernet? Da kunne de like gjerne blitt hjemme og spilt TV-spill om å seile gjennom Nordvespassasjen!

Kanskje er det riktig å kritisere, og det er ikke rart om Jarle Andhøy må betale for redningsaksjonen selv. Men en ting kan vi aldri ta fra dem, og det er vissheten om at de har levd drømmen. De har levd et liv jeg i allefall misunner dem veldig, og de har inspirert mange til å ta sjanser som de kanskje ellers aldri ville tatt! Jeg sier ikke at man skal være dumdristig, for alle må kjenne sine egne begrensninger. Men jeg mener at livet handler om å LEVE, ikke bare om å OVERLEVE.

Derfor, all honnør til dere der ute som lever ut drømmen deres, enten det er som eventyrer eller som hjemmeværende husmor! Vi må tørre å leve litt, hver eneste dag!!!

No downs - no ups, either!

Og så...

ved et trylleslag er alt vanskelig igjen! Kan ikke denne forbanna våren komme sånn at jeg kan bli glad og lett i kroppen???

Jeg går rundt og er konstant lei meg på vegne av et menneske jeg vet har det kjempetøft akkurat nå, men jeg vet ikke om dette mennesket ønsker at jeg skal ha vondt av henne akkurat nå...

Og kjenner at jeg er så dritt lei av å ha et hode som henger seg sånn opp i ting som burde stappes bakerst i en skuff og glemmes. Av å kverne om og om igjen på samme gamle greia! HVORFOR KAN JEG IKKE BARE SLUTTE???  

Jeg er stor jente, jeg har et liv uten han, jeg lever, puster og tenker. Hvorfor står han da i alle kroker og lurer? Hvorfor er det sånn at hver gang jeg har det fint dukker han opp i hodet mitt, og jeg vil at han skulle vært her og hatt det fint sammen med meg? Han fortjener det faen ikke!!! Han fortjener pryl, pisk og juling! Han fortjener dårlig kroppslukt og diare! Men likevel klarer jeg ikke å slutte tenke, savne og gråte...

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde evnen til å fikse alt som er galt i verden... For alle, men ikke minst for meg selv... Men når løsningen ligger i at jeg har lagt all min lykke i feil menneske, da får jeg faen meg bare ha det så godt!

Fint det, å være sint på seg selv på lørdag, jeg trodde det var bare forbeholdt svart-søndag, jeg...

"Svake menneske, jeg sier svake menneske, hvorfor er du så svak, hvorfor er du så svak???"

Mor, gi meg solen!

Og hun gav meg solen! Og absolutt alt annet jeg noengang har bedt om... Snille, fine, rare mamma! Uendelig glad i deg!

Så til det mest fantastiske av alt! Jeg har gått tur med solbriller! Fordi det er sol! Som er skarp nok til at jeg måtte ha solbriller! Ikke bare sånn blek vintersol som gir nok lys til å famle seg fram langs veien, men SOL! Glede!!! Men det som var enda mer fantastisk at på min tur langs Nidelven ble jeg gående bak en bestefar og barnebarn. Og denne bestefaren fortalte eventyr. Helt fantastiske eventyr! Jeg ruslet sakte bak dem og lyttet... Jeg hadde ikke hørt noen av dem før, så om dette var noe bestefaren hadde med seg fra sitt hjemland eller noe han fant på selv er ikke godt og si. Jeg ble i allefall så glad og varm at jeg kjente jeg nesten måtte grine!

Nå skal jeg arkivere denne søndagen i den lysegrønne skuffen, under "F" for "fantastisk", "forunderlig", "fortryllende" og "fortelling"...

Komplekst...

 
 ****


 ****


****


 ****


 ****


 ****


 ****



Alt dette er mitt! Noen ganger skulle jeg virkelig ønske det fantes et liv for meg der, men må med sorg innse at vi har vokst fra hverandre. Du har ikke mer å gi meg, og jeg krever mer enn du har. Kanskje, i et annet liv enn det jeg lever nå kan jeg lære meg å leve midt i alt dette overstrålende vakre og avgrunnsdype mørket som fins hos deg...

Hjemmlengsel etter en plass jeg aldri kommer til å bo igjen...

Vinterferie!

I forrige uke var det vinterferie for meg og den fineste frøkna jeg vet om! Vi pakket sekken og la ut på ekspedisjon buss-Buvika-rundt før vi endelig befant oss på Orkanger. Der stappa vi bilen til en stk. far full av godsaker før vi kjørte i retning fjell og hytte!

Du lurer kanskje på hva vi gjorde? Vi fant ut at rumpeakebrett fra REMA er billig moro, at 8 liter vin er TUNGT, at Stine ikke er den nye Marit Bjørgen men at Elisabeth er en reser på jetski/miniski, at vin hver dag er sunt for kropp og sjel, at vin-whiskey-øl ikke er en bra kombinasjon, at vi kan lage svære bål, og at bussen midt oppå fjellet stopper hvis du bare vinker iherdig nok i snøstormen!

Bilder, sier du? Vel, jeg har letet etter overføringskabelen til kameraet mitt i en uke, så de forblir inne i dette magiske fotograferingsapperatet inntil videre!
****
Ellers er det lat lørdag på gang, deilig! Tatt i betrakting at jeg våknet pottesur i morrest på grunn av noe jeg drømte, er lat så absolutt et steg opp! Jeg har bare sittet inne hele dagen som et sånn lite, hårete monster, ikke helt ulik det lille trollet jeg ofte forandrer meg til på IKEA...  Hvis været er like fint i morgen tror jeg det blir Nidelv-tur og Løkka på denne skrotten, kanskje det kan løfte vårklare meg noen hakk opp fra lei-av-vinteren-søla...

Og, ja, så har kroppen min mistet all kontakt med hjernen! Jeg har de siste dagene løpt inn i alt på min vei, med det resultat at jeg er full av blåflekker og vondt på både armer og bein. Ønsker meg pent brukt hockeyutstyr, typ keeper, for å avverge ytterlige skader!

Nå skal forfengeligheten få råde, jeg skal ta på sminke for å gå på butikken, da ser jeg i allefall menneskelig ut...

How to: Call your girlfriend and break up!

Call your girlfriend
It's time you had the talk
Give your reasons
Say it's not her fault
But you just found somebody new

Tell her not to get upset, second-guessing everything you said and done
And then when she gets upset tell her how you never mean to hurt no one
Then you tell her that the only way her heart will mend is when she learns to love again
And it won't make sense right now but you´re still her friend
And then you let her down easy

Call your girlfriend
It's time you had the talk
Give your reasons
Say it's not her fault
But you just met somebody new

Don't you tell her how I give you something that you never even knew you missed
Don't you even try and explain how it's so different when we kiss
You tell her that the only way her heart will mend is when she learns to love again
And it won't make sense right now but you're still her friend
And then you let her down easy

Call your girlfriend
It's time you had the talk
Give your reasons
Say it's not her fault
But you just met somebody new
And now it's gonna be me and you

And you tell her that the only way her heart will mend is when she learns to love again
And it won't make sense right now but you're still her friend
And then you let her down easy

Call your girlfriend
It's time you had the talk
Give your reasons
Say it's not her fault

Call your girlfriend
It's time you had the talk
Give your reasons
Say it's not her fault
But you just met somebody new

Man skal ta lærdom av flinke musikere!

Hissigproppen...

Hissigproppen fikk lufta seg litt nå nettopp, og det var ganske deilig=)

Blir innimellom litt overrasket over hva folk får seg til å kreve av andre i hverdagen...
For eksempel kan man ikke stå midt mellom to køer og lese overskriftene på Se&Hør mens man venter på en ledig plass i en av køene... Står man i kø så står man i køen!!! Og selv om man er en voksen mann er det ikke greit å begynne å rope om køsniking når noen har stått i køen, og ikke bare ventet til det ble en mulighet til å smette inn!!! Og det er i allefall ikke greit å kalle andre mennesker ting bare fordi man er vant med at alle gir seg!!!

Jeg kunne faktisk aldri tenkt meg å snike i kø, noensinne, men hvis jeg ser denne mannen igjen kommer jeg til å løpe inn i køen forran han og regelrett dytte han vekk bare på pur faen! Og til hun som satt i kassa og lo; takk, du reddet dagen min, du, med å si at jeg hverken så ut som et troll eller en lesbe=)

Og til denne mannen som måtte stille seg bakerst i køen til rungende stillhet og olme blikk fra resten i kassaområdet; bli voksen!!! Jeg tipper du sikkert er iallefall 5 år eldre enn meg, tror du ikke selv at det er på tide at du slutter å tro at hele verden snurrer rundt deg??? Og normal folkeskikk, har du hørt om det??? Hvilken fjortenårig jente har lært deg at hvis du bare stiller spørsmålstegn ved folks seksualitet har du vunnet krangelen??? Jeg er mektig lite imponert over deg, og jeg angrer virkelig på at jeg ikke slang på "din bæsj!" på slutten av den siste setningen jeg sa til deg!=)

Det er ikke ofte at jeg faktisk går så langt som å kjefte på folk jeg ikke har noen form for relasjon til, men noen ganger er det faktisk lov til å stå på krava! Jeg godtar faktisk ikke å bli behandlet på sånn måte, og hvis du ikke takler å få beskjed om det bør du kanskje revurdere din egen evne til å være et velfungerende menneske i samfunnet.

Skal kanskje en tur ut i kveld, og håper virkelig på å slippe flere sånne tullinger i dag, da jeg ikke kan love å ta det like pent som i stad...

Anger Management?

Bake kake søte, full av smør og fløte!!!

Etter en helg preget av uteliv, fint Oslobesøk og fyllesyke fra helvete på søndag føler jeg at mandag er den perfekte dagen for kake full av alt som er dårlig for deg, men smaker sååå godt!!! (Og siden jeg spiste 3 knekkebrød med ost på i hele går har jeg mye å gå på (at det i tillegg til ost var meierismør på knekkebrødene er hysj-hysj=)))

Etter litt søking på nett fant jeg oppskrift på sjokolademoussekake, men siden jeg ville ha kake i dag utgikk den (vi snakker et døgn i kjøleskap)!
Sjokoladeextravaganza!!! *sikle*
Derfor ble det "bare" sjokolademousse laget med soyamelk, et prosjekt som aldri har vært prøvd før, ikke her i huset i allefall. Fant ingenting om det på nettet heller, så jeg tenkte at "melk er melk", kjøpte sjokolademoussepulver på butikken og kjørte på. Smakte bittelitt anderledes enn vanlig sjokolademousse, men var mindre kvalmt enn vanlig også! Tror at neste gang blir det forsøkt med vegetabilsk fløte, da vegetabilsk melk er litt tynn... Kanskje moussen blir litt mer luftig da?
Uansett, konklusjonen er at vegetabilsk er bra, det betyr at jeg også kan spise sånne dessert-ting uten å bli dårlig etterpå=) Kanskje det må eksperimenteres med vegetabilsk is etterhvert også?


Hurra den som vinner, buksa full av kvinner.
Stakkars den som taper, buksa full av aper.

Jeg lengter...

til sol og lys og utepils og midnattsol!!!


Til å danse barbeint over svaberg!!!

Til bading i iskaldt vann og fjelltur med tusen fluer og måkeskrik og humlesurr!!! Til festival og nye solbriller og prøverom fulle av sommerklær!!!


Til skinnjakke og converses og singlett!!! Til sommerflørter og Trondheim uten studenter og glade dager på Festningen!!! Til sommer-regn med dråper store som jordbær!!!


Sommer, når kommer du? Jeg venter på deg...
Now and again it seems worse than it is,
but mostly the view is accurate.
You see your breath in the air
as you climb up the stairs to
that coffin you call your apartment.

And you sink in your chair,
brush the snow from your hair
and drink the cold away.

You are not really sure
what you're doing this for
but you need something to fill up the days.
A few more hours.

There's a dream in my brain
that just won’t go away.
It's been stuck there since it came
a few nights ago.

I’m standing on a bridge
in the town where I lived
as a kid with my mom and my brother.

And then the bridge disappears
and I’m standing on air
with nothing holding me.
And I hang like a star,
fucking glow in the dark,
for all those starving eyes to see,
like the ones we’ve wished on.

Now I’m confused.
Is this death really you?
Do these dreams have any meaning?

No. No, I think it is more like a ghost
that has been following us both.
Something vague that we're not seeing,
something more like a feeling.

Gjemt men ikke glemt!

Jula forsvant ned i kjellerboden i dag, jeg var rett og slett møkk lei=) Husket på å ta bilder av arvepynten min, samt litt annet!
Skognisser og fluesopp!


Blurry... Gæmmel julepynt, antakelig vis fra 50-tallet.

Gammel, men fiiiiin!

Glasskule fra 50-tallet

Rødfuglene fikk selskap av hvite! Fine julegaven=)

50-tallspynt

Denne tror jeg er eldre enn 50-tallet.

Dette var da de fineste skattene på juletreet. Alt utenom fuglene er bestemor-arv, og jeg bare tipper alder. Hvor de er fra vet jeg heller ikke, men tipper de var kjøpt på lokalbutikken hennes for lenge-lenge siden.

Nederst i julepynteska ligger det jeg syns er for stygt til å ta fram, men for nostalgisk for å kaste. Dette skal jeg dandere og ta bilder av neste jul, der er det bare helt sykt mye rart=)

Ellers lite nytt, har begynt Prosjekt Orden-i-kaoset-på-jobben i dag, og innser at det er veeeeeldig mye jobb...
Men jeg bretter opp armene enn så lenge.
Det er jo bare jobben min, ikke livet mitt jeg skal rydde opp i.

Heldigvis!