"Båra ho e farlig, og båra ho e go"

Jeg bare må si noe om "Berserk"!

Med en far som var fisker har jeg levd hele livet mitt med den tanken i bakhodet at han kunne dø på havet. Han kunne forsvinne i havet, for så å aldri komme til rette. Trist, men sant. Dette har normenn levd med i utallige generasjoner, og for meg er det en del av min kultur.

Jeg tror disse tre som er savnet på sjøen også var klar over at dette ikke var noen kosetur i skjærgården. De visste at det var en reell mulighet for at de aldri kom til å mønstre av. Jeg håper at den dagen jeg "mønstrer av" denne verden gjør jeg det full av liv, ikke syk og forvirret på et sykehus. At jeg får dø mens jeg gjør noe som betyr noe for meg, og at jeg får kjenne på at jeg er glad for det livet jeg levde. Og at jeg ikke angrer på det livet jeg ikke levde.

Jeg skjønner kritikken om manglende tilatelser og dumdristig oppførsel, jeg gjør virkelig det. Men er det et eventyr hvis man skal søke tillatelse et år i forveien? Er det et eventyr hvis alle risker er kalkulert og fjernet? Da kunne de like gjerne blitt hjemme og spilt TV-spill om å seile gjennom Nordvespassasjen!

Kanskje er det riktig å kritisere, og det er ikke rart om Jarle Andhøy må betale for redningsaksjonen selv. Men en ting kan vi aldri ta fra dem, og det er vissheten om at de har levd drømmen. De har levd et liv jeg i allefall misunner dem veldig, og de har inspirert mange til å ta sjanser som de kanskje ellers aldri ville tatt! Jeg sier ikke at man skal være dumdristig, for alle må kjenne sine egne begrensninger. Men jeg mener at livet handler om å LEVE, ikke bare om å OVERLEVE.

Derfor, all honnør til dere der ute som lever ut drømmen deres, enten det er som eventyrer eller som hjemmeværende husmor! Vi må tørre å leve litt, hver eneste dag!!!

No downs - no ups, either!

Og så...

ved et trylleslag er alt vanskelig igjen! Kan ikke denne forbanna våren komme sånn at jeg kan bli glad og lett i kroppen???

Jeg går rundt og er konstant lei meg på vegne av et menneske jeg vet har det kjempetøft akkurat nå, men jeg vet ikke om dette mennesket ønsker at jeg skal ha vondt av henne akkurat nå...

Og kjenner at jeg er så dritt lei av å ha et hode som henger seg sånn opp i ting som burde stappes bakerst i en skuff og glemmes. Av å kverne om og om igjen på samme gamle greia! HVORFOR KAN JEG IKKE BARE SLUTTE???  

Jeg er stor jente, jeg har et liv uten han, jeg lever, puster og tenker. Hvorfor står han da i alle kroker og lurer? Hvorfor er det sånn at hver gang jeg har det fint dukker han opp i hodet mitt, og jeg vil at han skulle vært her og hatt det fint sammen med meg? Han fortjener det faen ikke!!! Han fortjener pryl, pisk og juling! Han fortjener dårlig kroppslukt og diare! Men likevel klarer jeg ikke å slutte tenke, savne og gråte...

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde evnen til å fikse alt som er galt i verden... For alle, men ikke minst for meg selv... Men når løsningen ligger i at jeg har lagt all min lykke i feil menneske, da får jeg faen meg bare ha det så godt!

Fint det, å være sint på seg selv på lørdag, jeg trodde det var bare forbeholdt svart-søndag, jeg...

"Svake menneske, jeg sier svake menneske, hvorfor er du så svak, hvorfor er du så svak???"

Mor, gi meg solen!

Og hun gav meg solen! Og absolutt alt annet jeg noengang har bedt om... Snille, fine, rare mamma! Uendelig glad i deg!

Så til det mest fantastiske av alt! Jeg har gått tur med solbriller! Fordi det er sol! Som er skarp nok til at jeg måtte ha solbriller! Ikke bare sånn blek vintersol som gir nok lys til å famle seg fram langs veien, men SOL! Glede!!! Men det som var enda mer fantastisk at på min tur langs Nidelven ble jeg gående bak en bestefar og barnebarn. Og denne bestefaren fortalte eventyr. Helt fantastiske eventyr! Jeg ruslet sakte bak dem og lyttet... Jeg hadde ikke hørt noen av dem før, så om dette var noe bestefaren hadde med seg fra sitt hjemland eller noe han fant på selv er ikke godt og si. Jeg ble i allefall så glad og varm at jeg kjente jeg nesten måtte grine!

Nå skal jeg arkivere denne søndagen i den lysegrønne skuffen, under "F" for "fantastisk", "forunderlig", "fortryllende" og "fortelling"...

Komplekst...

 
 ****


 ****


****


 ****


 ****


 ****


 ****



Alt dette er mitt! Noen ganger skulle jeg virkelig ønske det fantes et liv for meg der, men må med sorg innse at vi har vokst fra hverandre. Du har ikke mer å gi meg, og jeg krever mer enn du har. Kanskje, i et annet liv enn det jeg lever nå kan jeg lære meg å leve midt i alt dette overstrålende vakre og avgrunnsdype mørket som fins hos deg...

Hjemmlengsel etter en plass jeg aldri kommer til å bo igjen...

Vinterferie!

I forrige uke var det vinterferie for meg og den fineste frøkna jeg vet om! Vi pakket sekken og la ut på ekspedisjon buss-Buvika-rundt før vi endelig befant oss på Orkanger. Der stappa vi bilen til en stk. far full av godsaker før vi kjørte i retning fjell og hytte!

Du lurer kanskje på hva vi gjorde? Vi fant ut at rumpeakebrett fra REMA er billig moro, at 8 liter vin er TUNGT, at Stine ikke er den nye Marit Bjørgen men at Elisabeth er en reser på jetski/miniski, at vin hver dag er sunt for kropp og sjel, at vin-whiskey-øl ikke er en bra kombinasjon, at vi kan lage svære bål, og at bussen midt oppå fjellet stopper hvis du bare vinker iherdig nok i snøstormen!

Bilder, sier du? Vel, jeg har letet etter overføringskabelen til kameraet mitt i en uke, så de forblir inne i dette magiske fotograferingsapperatet inntil videre!
****
Ellers er det lat lørdag på gang, deilig! Tatt i betrakting at jeg våknet pottesur i morrest på grunn av noe jeg drømte, er lat så absolutt et steg opp! Jeg har bare sittet inne hele dagen som et sånn lite, hårete monster, ikke helt ulik det lille trollet jeg ofte forandrer meg til på IKEA...  Hvis været er like fint i morgen tror jeg det blir Nidelv-tur og Løkka på denne skrotten, kanskje det kan løfte vårklare meg noen hakk opp fra lei-av-vinteren-søla...

Og, ja, så har kroppen min mistet all kontakt med hjernen! Jeg har de siste dagene løpt inn i alt på min vei, med det resultat at jeg er full av blåflekker og vondt på både armer og bein. Ønsker meg pent brukt hockeyutstyr, typ keeper, for å avverge ytterlige skader!

Nå skal forfengeligheten få råde, jeg skal ta på sminke for å gå på butikken, da ser jeg i allefall menneskelig ut...