Jeg gleder meg til å få fiksa litt mer i leiligheten, sånn at det blir et hjem og ikke bar en plass å eksistere. Jeg gleder meg til lange kvelder i godt selskap. Til vin og fnising og dype samtaler. Og til bare bein og sommerkjoler. Til lange dager i solen, og til å bli sommer-regn-våt på vei hjem. Til morgendagen og artige påfunn.
Men aller mest gleder jeg meg til å kunne si at det er fra innerst i hjertet og til ytterst i evigheten... For en dag når jeg minst venter det, skjer det... En slags intens lykke og en følelse av å falle oppover... At dagene blir så gjennomsyret av alt som er fint at jeg nesten blir redd... Asfalten er bar, og det er varmere enn på lenge. Jeg smiler mot sola og alle fine mennesker rundt meg.
Livet; jeg er her, jeg har bare vært litt for opptatt med å overleve i det siste. Jeg har ikke glemt deg. Klar, ferdig, gå-den som ikke har gjemt seg nå skal stå!
