Jeg blir så utrolig rørt...

Midt oppi alt dette triste og forferdelige og grusomme har folk bevist at det fortsatt fins varme og medfølelse. Det ligger tusenvis av blomster rundt Olavsstatuen på Torget, og enda noen tusen utenfor Arbeiderpartiets kontore. Hundretusenvis har gått i fakkeltog/rosetog i hele landet, og det vises et engasjement som rett og slett rører meg til tårer...

Dette er så ufattelig tragisk for hele Norges ungdomsmiljø. Alle kjenner noen som kjenner noen. Alle er berørt på en eller annen måte. Og jeg tenker mye på dem. På alle tomme pulter om en knapp måned. Selvfølgelig er det forferdelig med alle familiene som har mistet en diamant, men jeg får bare så utrolig vondt av å tenke på den oppvoksende generasjon som så alt for fort mistet hele uskylden sin.

Kanskje er flere av ungdommene Norges kommende ledere. Jeg håper de fortsetter å være engasjerte, og aldri glemmer hva prisen for demokrati kan være. At de i fremtiden husker hva dette landet kan få til hvis vi bare alle holder hender, og løfter blomster i stedet for våpen og knyttede never.

"Give peace a chance"


Imagine there's no Heaven
It's easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today

Imagine there's no countries

It isn't hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace

You may say that I'm a dreamer

But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will be as one

Imagine no possessions

I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people
Sharing all the world

You may say that I'm a dreamer

But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will live as one

En svart lørdag...

Ufattelig. Grusomt. Hjerteskjærende. Det fins ingen ord som kan beskrive handlingen til denne mannen. Som har tatt så mange liv, de fleste av dem ungdommer... Det beste ordet jeg kan komme på er fortvilende.

Jeg tenker på alle de som har fått vite noe, alle de som ikke vet, alle de som har mistet noen. Dette er bare helt uvirkelig. Hvordan kan noen klare å pønske ut sånne grusomheter? Og gjennomføre det??? Det går så over min forstand at jeg blir bare sittende å riste på hodet...

Samtidig blir jeg sint og provosert av medias oppførsel; hvordan VÅGER dere å drive stikke linser og mikrofoner opp i ansiktet på mennesker som nettopp har vært midt oppe i helvete??? Hvordan VÅGER dere??? Vi skjønner omfanget selv uten den menneskelige vinklingen... Vi skjønner at dette er forferdelig uten videoer av hysteriske ungdommer og kropper pakket inn i plast!!! Og når det i tillegg er mange som enda savner sine, og ikke vet noe, kan dere ikke da være så snill å MODERERE dere??? Min oppfordring i dag er derfor å ta vare på hverandre. Slå jernring rundt de berørte, og JAG enhver journalist som prøver slå veksel på dette! Ikke la de presse mennesker i sjokk som ikke vet hverken opp-ned på seg selv eller verden lengre, til å uttale seg. Ikke la dem komme nært...

Klemmer er gratis, og i dag skal vi bare dele kjærlighet og omsorg... I dag og alle dagene som kommer...

...

Hva skal man si? Hva skal man gjøre? Jeg har heldigvis kontroll på "alle mine", og ønsker derfor å fokusere all energi og tankekraft på de skadde og etterlatte.


Av en eller annen grunn falt dette diktet ned i hodet på meg, kanskje fordi jeg føler det er like aktuelt i juli 2001...



AUST-VÅGØY.
Mars 1941


De brente våre gårer.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
men harde, vonde slag:
De brente våre gårer.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårer.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusner igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

-Inger Hagerup

Insomnia...

Jeg har så mye greier i hodet mitt for tiden at jeg klarer ikke å sove... Fine greier og inntrykk som kan vare resten av året... Og når jeg sover er det urolig drømmesøvn som er lett som fjær, og så virkelig at jeg lurer på om det bare var en drøm...

Dette gjør at jeg tenker...mye. På hvordan jeg skal klare å ikke miste den fine følelsen jeg sitter igjen med fra Træna. Hvordan jeg ikke skal la mandag kl.9-fredag kl.16 ødelegge harmoniStine som ler med hele ansiktet og vet at det fins lykke der ute, det er bare å hente den.

Planen er som følger:

INGEN skal få ta fra meg den innsikten jeg tok med meg fra Træna, heller ikke spiriten.

Det går fint an å dyrke grønnsaker i egen vinduskarm, og således få jord under fingrene.

Vurdere seriøst om det å kjøpe en gammel fiskervelferd på kaiet på Skrova i Lofoten og drive hotell, kan være lykken i livet.

Fortsette å huske på alle de fantastiske folkene rundt meg som gjør hverdagen magisk, men samtidig ikke sette meg på bordet innerst i hjørnet for å slippe forholde meg til nye mennesker fulle av magi.

Og med dette fremst i panna prøver jeg meg på senga, i med håp om at Ole Lukkeøye kommer før 5 i morgen tidlig...

Magi...



Dette fantastiske huldrelandet må bare være magisk... I allefall innehar det helende krefter for en sliten og blå sjel... Jeg dro uten alt for store forventninger og kom hjem med hodet og hjertet fylt av en glede jeg hadde glemt. Men nå har jeg lært, og jeg skal ikke glemme igjen. For det fins så mye annet å fylle livet med, så mange mennesker jeg ikke har møtt enda, og tusenvis av sånne huldreland å oppdage. Vi kommer tilbake til neste år, klar for mye mer av magien din, fine havfolk og glede=) Takk for en fantastisk langhelg, "there is only love"!!!







Festivalstemning...

Der et festivalfeber i heimen. Takeoff onsdag kveld, og telefonen går varm. Vi planlegger og samsnakkes. Nå er det stort sett klart, det gjennstår bare å få alt ned i ryggsekken.

En liten liste over det jeg syns er essensielle ting å ta med på festival:

  • Støvler og regntøy (jeg gjorde et kupp i dag, og fikk begge deler for under 200 kr. Jeg har skikkelig turutstyr fra før, men det spanderer jeg ikke på festival...)
  • Skikkelig telt!!! Hvis du har tenkt deg på flere enn en festival i livet, kjøp deg ordentlig telt!!! Det fins ikke noe kjipere enn et telt som gir opp første dagen, eller at alt inni 99-kronersteltet er vått etter første regnskuren.
  • Antibac og DOPAPIR!!! Uansett dofasiliteter, ta med dopapir!!!
  • Godt liggeunderlag/luftmadrass. Jeg kjører begge deler i år, siden luftmadrass er KALDT å ligge på. Og hvis det skulle gå hull på luftmadrassen overlever jeg det også=)
  • Gaffer-tape. "If you can´t fix it with Gaffer-tape, you have´nt used enough" 
  • Ullklær, vi er tross alt i Norge!
  • God sovepose, fordi: se over!

Alt annet man velger på pakke ned er smak og behag, jeg har mye turutstyr fra før som funker fint på festival også. En god ryggsekk er ikke å forakte hvis du skal bære den litt. Jeg tar også med litt luksus, som en lampe til å ha i teltet, og to små presenninger for å være sikker på at teltet holder seg tørt fra undersiden=) Det som er nytt for meg i år er å jobbe som frivillig, det har jeg faktisk aldri gjort før! Men to arbeidsøkter i løpet av 4-dagers festival er ikke å kimse av, mot å få betalt i festivalpass og mat de to dagene man jobber. Hvis det går greit tror jeg festivalfremtiden kommer til å inneholde frivilligjobbing fremover!

Hurra for snaaaart ferie, og hurrrrraaaaa for festivalkos! X2, faktisk=)