Og hun gav meg solen! Og absolutt alt annet jeg noengang har bedt om... Snille, fine, rare mamma! Uendelig glad i deg!
Så til det mest fantastiske av alt! Jeg har gått tur med solbriller! Fordi det er sol! Som er skarp nok til at jeg måtte ha solbriller! Ikke bare sånn blek vintersol som gir nok lys til å famle seg fram langs veien, men SOL! Glede!!! Men det som var enda mer fantastisk at på min tur langs Nidelven ble jeg gående bak en bestefar og barnebarn. Og denne bestefaren fortalte eventyr. Helt fantastiske eventyr! Jeg ruslet sakte bak dem og lyttet... Jeg hadde ikke hørt noen av dem før, så om dette var noe bestefaren hadde med seg fra sitt hjemland eller noe han fant på selv er ikke godt og si. Jeg ble i allefall så glad og varm at jeg kjente jeg nesten måtte grine!
Nå skal jeg arkivere denne søndagen i den lysegrønne skuffen, under "F" for "fantastisk", "forunderlig", "fortryllende" og "fortelling"...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar