Jeg bare må si noe om "Berserk"!
Med en far som var fisker har jeg levd hele livet mitt med den tanken i bakhodet at han kunne dø på havet. Han kunne forsvinne i havet, for så å aldri komme til rette. Trist, men sant. Dette har normenn levd med i utallige generasjoner, og for meg er det en del av min kultur.
Jeg tror disse tre som er savnet på sjøen også var klar over at dette ikke var noen kosetur i skjærgården. De visste at det var en reell mulighet for at de aldri kom til å mønstre av. Jeg håper at den dagen jeg "mønstrer av" denne verden gjør jeg det full av liv, ikke syk og forvirret på et sykehus. At jeg får dø mens jeg gjør noe som betyr noe for meg, og at jeg får kjenne på at jeg er glad for det livet jeg levde. Og at jeg ikke angrer på det livet jeg ikke levde.
Jeg skjønner kritikken om manglende tilatelser og dumdristig oppførsel, jeg gjør virkelig det. Men er det et eventyr hvis man skal søke tillatelse et år i forveien? Er det et eventyr hvis alle risker er kalkulert og fjernet? Da kunne de like gjerne blitt hjemme og spilt TV-spill om å seile gjennom Nordvespassasjen!
Kanskje er det riktig å kritisere, og det er ikke rart om Jarle Andhøy må betale for redningsaksjonen selv. Men en ting kan vi aldri ta fra dem, og det er vissheten om at de har levd drømmen. De har levd et liv jeg i allefall misunner dem veldig, og de har inspirert mange til å ta sjanser som de kanskje ellers aldri ville tatt! Jeg sier ikke at man skal være dumdristig, for alle må kjenne sine egne begrensninger. Men jeg mener at livet handler om å LEVE, ikke bare om å OVERLEVE.
Derfor, all honnør til dere der ute som lever ut drømmen deres, enten det er som eventyrer eller som hjemmeværende husmor! Vi må tørre å leve litt, hver eneste dag!!!
No downs - no ups, either!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar