Jeg fortsetter min fantastiske tilværelse i limbo. Jeg forandrer mening annenhver dag. Hva vil jeg? Hvor skal jeg? Hvem er jeg? Når skal jeg realisere alle drømmene mine?
I dag velger jeg å sette livet på pause, spise dessert før middag. Ikke være ute blant folk, ikke ta stilling til noe. Forholde meg kun til her og nå, og spille høy musikk.
Jeg håper i løpet av sommeren at brikkene har falt på plass. At jeg neste vår kan sette planene mine ut i livet, og at jeg kan bli litt gladere for det jeg har. At jeg slutter å være rastløs og urolig. Finner meg selv og min rytme. For akkurat nå er jeg bekymret for at hvis jeg ikke presser meg selv litt, befinner jeg meg plutselig på et småbruk utafor allfarvei i fullstendig isolasjon. Og der kommer jeg aldri til å finne noe annet enn et liv med meg selv og masse dyr.
Selv om hjertet mitt er knust i en milliard deler, og jeg ikke kan se fremtiden sammen med et annet menneske enn han, kommer det en dag der jeg innser at det aldri kommer til å bli oss igjen. Der hjertet blir enig med hodet om at jeg ikke kan være i et forhold sammen med noen som ikke er 100% forelska i meg, selv om jeg elsker 190%. For ingen er ment til å leve i ensomhet, hvor glad man enn er i eget selskap...
Men i dag... I dag gidder jeg ikke tenke så mye... Jeg skal glede meg til påske, regnbuemuffins og lukt av skog og hav. Til badekar, familielykke, ungeskrål og måkeskrik. Alt dette mens jeg spiser sjokoladepudding med vaniljesaus, og sitter i vinduskarmen og kjenner på at jeg ikke har tusen tanker som flakser rundt til jeg ikke får puste...
I dag tar jeg fri fra tenke-og-lure-og-fundere-til-det-går-rundt-meg, og avviser alle krav og spørsmål med en porsjon sjokoladepudding!
Today I´ll just act as a child, and there is nothing you can do about it!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar