Har vært på kino og sett "Kongen av Bastøy" og det var ikke akkurat avslappende og trivelig... Filmen handler om Bastøy Skolehjem og opprøret der i 1915. Når jeg kom hjem nå måtte jeg bare gjøre litt reaserch på forholdene etter opprøret, og jeg kjenner jeg er kvalm. Vil ikke legge ut spoilers, så stopper med det.
Musikken var bare helt ubeskrivelig vakker, veldig "Ringenes Herre"-aktig, men veldig vakker.
Syns alle skulle se denne filmen, den er et stykke stygg, norsk instutisjonshistorie, men samtidig er det så viktig at vi vet at dette har skjedd. Jeg kjenner litt på at jeg er veldig redd for at sånn som dette foregår enda, fordi sånne maktsyke overgripere ofte trekkes til sånne plasser. Jeg blir skikkelig sint av tanken på at de som skal være trygge voksenpersoner i et barns liv kan begå psykiske eller fysiske overtramp!!!
En dag skal jeg være voksenperson for barn som aldri har hatt noen i livet sitt før. Jeg vil være den de husker resten av livet sitt som "trygghet". Som den som gav kjærlighet på en måte som ikke var stygg. Den personen som godtok dem for den de er. Fordi jeg har vært så heldig å ha mange sånne voksenpersoner rundt meg da jeg var liten.
Takk til dere, dere har gitt meg mye ballast som jeg setter stor pris på=)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar